JEG VAR DØDEN NÆR (operasjonen min)

Ja nå har dere ventet lenge, så nå skal jeg spare dere for mer venting.

Det var desember 2009 at livet mitt skulle ut på en liten prøve - det var 14 desember jeg dro til legen for å ta vaksine mot lungebetennelse. Jeg hadde blitt anbefalt å ta den siden jeg sliter mye med lungene fra jeg var liten og alt skulle bli bedre og lettere for meg forhåpentligvis etter den vaksina. Jeg hadde utsatt og utsatt det, for jeg hater sprøyter, men så bestemte jeg meg for å bare gjøre det så jeg ble ferdig med det. Ene dama hos legen satt sprøyta på meg og alt så fint ut. Noen uker tidligere hadde jeg tatt svineinfluensa vaksina og reagert med en voldsomt vond arm (noe som var normalt for den vaksina) Så jeg spurte om hvordan reaksjonene på lungebetennelse vaksina ville være evt, og hun sa at jeg ikke ville få noen spesielle reaksjoner, så jeg dro hjem og tenkte ikke mer over det.

Kvelden kom og smertene i armen kom med, men jeg tenkte bare at typisk min flaks det her så får jo jeg selvfølgelig litt smerter, så jeg slukte et par ibux og sovna. Dagen etter våknet jeg med en fortsatt vond arm som hadde blitt ganske så rød, men jeg dro på jobb og håpet det skulle gå over. (Vel og merke den værste dagen på jobb i mitt liv trur jeg).. Hadde senvakt den dagen, så jeg sluttet ikke før kl 17. Satt på en kollega hjemover; i bilen hennes begynte jeg å fryse og jeg frøs skikkelig; hadde t.o.m på meg dunjakke. Jeg møtte foreldra mine i butikken og kjente at jeg ikke hadde det så særlig bra. Pappa kalte meg pingle osv (på tull selvfølgelig, for sånn holder jeg og pappa på =p) og vi dro hjem og jeg la meg rett ut på sofaen. Brått hadde jeg greit med feber og mat ville jeg ikke ha! Jeg hadde det utrolig vondt! Men jeg bestemte meg for at dette kom til å gå over til tross for alt.

Dagen etter så var ikke smertene lenger til å holde ut og jeg ble hjemme fra jobb, på kvelden skulle det være julebord på jobben og jeg skulle i hvert fall på det, for det hadde jeg gledet meg til. Pappa tvang meg til å ringe legen, men min lege hadde fri den dagen så jeg fikk komme til legen til lillebroren min på kvelden etter de hadde stengt. Pappa og jeg dro til legen og han målte det røde på armen min og feberen min lå på rundt 39-40 grader (jeg har normal temp på ca 36 og har feber allerede på 37,5) og normalt så får jeg aldri feber. Jeg tok CRP i fingeren (det er bakterie nivå de sjekker) det skal ligge på under 8 og jeg hadde en CRP på nærmere 300 - skalaen dems gikk ikke så høyt engang. Jeg ble sendt direkte på akutten. Husker jeg så kjekt satt i svime i bilen å skrev melding til avd.lederen min å sa at jeg måtte en tur på akutten, men at jeg håpet å komme utover på julebordet.

Jeg kom inn på akutten og ble sittende på venterommet, jeg aner ikke hvor lenge, men det føltes ut som en evighet. For jeg visste ikke åssen jeg skulle sitte for smertene hadde blitt så helt for jævlig og i mens satt jeg der å så på alle andre som var rimelig oppegående og jeg tenkte med meg selv "hva faen gjør dere her? jeg har det vondt, pell dere hjem så jeg får hjelp" og jeg vred meg i smerte og holdt fortsatt på å fryse ihjel.
Så var det min tur og fikk komme inn på et legekontor. Der målte de nok en gang det røde på armen min og det viste seg å ha vokst 2-3cm på den korte tiden fra jeg hadde vært hos legen og kom til akutten. Jeg ble lagt i en seng og det kom leger inn og ut og snakka om hva de skulle og ja, jeg har aldri sett så mange forskjellige leger rundt meg på en gang og inn og ut. Pappa bestemte seg for å bytte plass med mamma; så han kunne dra hjem og mamma være samme meg litt. Og på den tiden de byttet plass (5min ellerno) så hadde legene bestemt seg for at jeg måtte i hu og hast på operasjonsbordet. Så mamma kom i det jeg ble sendt ned og fikk narkose. Og det viste seg at jeg hadde fått en kjøttetende bakterie i armen; hadde jeg drøyet 1 døgn til så hadde jeg mistet armen og i værstefall kunne jeg mistet livet om jeg hadde dratt det enda lenger.

Så jeg ble skjært i og ordna med hver eneste dag i 1 uke. Jeg var igjennom 3 narkoser og en lokalbedøvelse; jeg måtte ha tilførsel igjennom halsen siden de ikke klarte å stikke meg i blodårene i armen/foten (har veldig dårlig blodårer =P) Jeg var plassert på en fantastisk plass da med herlige sykepleiere, ville nesten ikke hjem! Første døgnet lå jeg helt isolert innpå et rom med bare meg selv og en sykepleier, mens resten av uka fikk jeg et eget rom. Var masse hyggelige mennesker der jeg var i hvert fall; både pasienter og ansatte. Det var meg og alle guttane (as always).

I slutten var det snakk om at jeg kanskje måtte transplantere hud fra låret og opp til armen; da måtte jeg være på sykehuset i 1 uke til. Men lille julaften fant de ut at huden var såpass myk og med på notene at de snurpet meg sammen. På selveste julaften ble jeg skrevet ut og fikk komme hjem til mor og far. Det var ingen fin julaften; missforstå meg rett, jeg koste meg med å være hjemme samme familien igjen, men jeg orket ingenting. Jeg var ikkeno særlig glad for noe som helst. Jeg er jo SÅ glad i ribbe, men fikk nesten ikke ned noe som helst før jeg ble kvalm.

Men den sammensnurpinga de gjorde lille julaften var ikkeno særlig; siden jeg har en høy produksjon av arrvev, så jeg fikk et utrolig stygt arr. Så februar 2011 var jeg inne med armen igjen for å ordne på det, og de sydde på en bedre måte. Nå er arret mindre, ikkeno pent, men mindre!

Der har dere min historie :)

FØR:


ETTER:

Jeg har desverre ikke noen flere bilder her, pappa har de på sin PC! Men er ikke så veldig intr i å dele det åpne såret mitt med dere o.l, jeg takler ikke se det selv heller. Tok meg 1år å se det og da holdt jeg på å svime av!



  

Stine Edvinsen
uff da :/ skummel historie :(
16.jan.2012, 13:34
URL: http://www.frokens.blogg.no
Lite hi
Så forferdelig. Jammen godt at du dro til legen tidlig, for dette kunne jo som du vet endt mye verre... Jeg er glad det går bedre for deg nå:)
16.jan.2012, 14:25
URL: http://litehi.blogg.no

    Navn:
    Husk meg?

    E-mail:

    URL:

    Kommentar:






Navn: Christine Alder: 23 Født: 27.05.88 Bor: Fredrikstad Kontakt: christinemarie88@hotmail.com


Arkiv





Kategorier




Siste innlegg


Annonser

bloglovin








hits